Nasjonalt 3-årige prosjektet på beiteskader innmark

Det er opprettet et Nasjonalt 3-årige prosjektet på beiteskader innmark der Landbruk Nordvest, Gunn Randi Fossland skal ha en sentral rolle.

Beiteskader hjort 2020

Rapport Landbruk Nordvest, Gunn Randi Fossland

Oppgaver/arbeid utført på «Hjortebeiteregistreringsfelt i Aure kommune» 2019 og 2020

Rapport Landbruk Nordvest, Gunn Randi Fossland

Under: Fra prosjektbeskrivelsen – Fylkesprosjektet:

«Mål: Formålet med prosjektet er å bedre dokumentere hjortebeiteskader på dyrka mark, samt foreslå konkrete tiltak for å bedre ivareta landbruksinteressene i hjorteforvaltningen.

Gjennomføring: Det etableres 30 beiteregistreringsfelt hos 15 feltverter. Hos hver feltvert blir 1 felt etablert i gjenlegg, og 1 felt i etablert eng. På hvert felt blir et lite areal gjerda inne med anleggsgrinder (tre stk. i trekant). Høsteruter på 0,5 * 0,5 meter – både innenfor og utenfor gjerdet. Gjerdene skal stå kontinuerlig i heile forsøksperioden. Registreringer 2 ganger per vekstsesong i 3 år.»

I tillegg til disse 30 felta i fylkesprosjektet ble det altså søkt om støtte til 6 ekstrafelt i Aure og seinere også ekstrafelt i Sunndal kommune. Det er nå i overkant av 40 felt totalt, noen nye ble lagt ut i 2020.

Innsats fra feltverter:

Lokal rådgiver sendte ut informasjon om prosjektet til medlemmer i Aure og informerte også på lokalt medlemsmøte. Flere interessenter meldte seg, men siden vi ønska både å etablere felt på etablert eng og gjenlegg hos samme feltvert ble det derfor færre verter som var aktuelle. Mange vegrer seg for å fornye enga i Aure nettopp på grunn av den skaden hjorten gjør i gjenleggsåret. Feltvert og lokal rådgiver har sammen valgt ut felta og plasseringa av grindene. Feltvert skaffer (kjøper) 6 grinder og setter disse opp på sine 2 skifter etter «instruks» fra lokal rådgiver. Feltvert varsler rådgiver i forkant av slått slik at rådgiver får tatt registreringene. I forbindelse med slått så blir grindene tatt ned og satt opp igjen etter slåtten (på samme sted). Grindene står oppe gjennom hele vinteren for å få med høst- og vinterbeitinga. Dette medfører en del ekstraarbeid og kostnader for feltvert, men deres interesse for å framskaffe resultat/tall på beiteskader har vært stor motivasjon.

Resultater:

I Aure er det tre feltverter i det «kommunale» prosjektet: Ivar Vean, Knut Emil Mæle og Erik Olufsen. Viser til vedlagte resultater fra felta i Aure for åra 2019 og 2020. I 2019 ble det starta registrering etter 1. slått da finansieringa ikke var klar før den tid. Noen hadde imidlertid allerede satt opp grinder på våren slik at vi fikk tatt registreringer på 1. slått også. Grindene stod i hovedsak oppe i kort tid før registreringer ble gjort i 2019 og forskjellene var derfor ikke forventa å være særlig store det første året. Hver enkelt feltvert har fått tilsendt «sine» resultater samt at fellesresultata har blitt presentert i vårt medlemsskriv, på medlemsmøter og på markdager. Registreringene har vakt interesse nasjonalt og vi har blitt kontakta av andre rådgivingsenheter, gardbrukere fra andre deler av landet, samt fagtidsskrifter i landbruket. Ref. «Buskap» https://www.buskap.no/journal/2020/5/m2361/Beiteskader_etter_hjortebeiting_p

Prosjektet skal gå neste år også og hvis mulig kan det være aktuelt å få med førsteslåtten i 2022 for å få resultater fra tre hele år. Det kan bli små endringer underveis da den eldste enga kan gå ut og vil da måtte erstattes av yngre eng (felt). I utgangspunktet håper vi at de samme felta blir med i alle tre åra.

Hvis det er spørsmål eller kommentarer til hjortebeitingsprosjektet, ta kontakt med ansvarlig rådgiver, Gunn Randi Fossland.

Hjortefelt – kommunalt, Aure 2019

Rapport Landbruk Nordvest, Gunn Randi Fossland

*) = 2 slåtter. De andre felta ble høsta en gang. Merk: Grindene ble satt opp etter 1. slåtten på de fleste felta (Ivar 1 ble satt opp høsten før i gjenlegget). Knut 1 er gjenlegg i 2019.

Tilskudd viltfond - Hjortebeiteregistrering - Landbruk Nordvest SA

Vedtak:
Landbruk Nordvest SA v/ Prosjektleder Gunn Randi Fossland bevilges inntil 84 000,- fra viltfondet i Aure kommune til gjennomføring av planlagt hjortebeiteregistreringsprosjekt.

Avskytning av hjort må økes - Møre og Romsdal Bondelag

Møre og Romsdal Bondelag har sendt følgende brev til alle kommunene i Møre og Romsdal.

Oversikt dokumenterte beiteskader

Her legges det inn dokumentasjon på beiteskader innmark og utmark + fallvilt (typisk påkjørsel vei).

Registrering av hjortebeiting 2018, Erik Olufsen

Har lagt ved «rapporten» av registreringene Landbruk Nordvest ved Gunn Randi  har gjort for meg. Hun har gjort det mer grundig enn det som framkommer her.

Hun har registrert 2 felt (0,5m x 0,5m) innenfor inngjerdingen og 2 tilfeldige felt utenfor inngjerdingen.

Gras i disse feltene er klipt, deretter tørket og så veid og omregnet til forenheter.

Skifte nr 42 i rapporten er i Aurdalen. Forholdsvis tidlig 2.slått gjorde at beiteskaden ble små her på 2.slåtten. Fikk derimot mye dyr innpå utover høsten etter 2. slåtten, slik at det var ikke noe gras å beite på i september.

Mvh: Erik

----------------------------------------

Registrering av hjortebeiting – Erik Olufsen Skifte heime – gjenleggsår 2017: Avlinga utafor gjerdet var i gjenlegget 33 % lågere enn området som var inngjerda (2017).

2018: Det ble ikke gjort registreringer på 1. slåtten da grindene ikke var satt opp etter gjødsling om våren.

2. slått: Faktisk samme resultat som i gjenleggsåret, avlinga utafor gjerdet var 34 % lågere enn det som var inngjerda. Skifte 42 Sådd seinsommer 2017.

Registrert 2 slåtter i 2018. Første slått 12.6.: Avlinga utafor gjerdet var 23 % mindre enn det inngjerda. Andre slått 6.8.: Avlinga utafor gjerdet var bare 6 % mindre enn utafor. Hjorten hadde trolig ikke vært på dette skiftet så mye i sommer.

Bilde under viser skiftet heime ved 2. slått 6.8.18, tydelig høgdeforskjell på timoteien.

 

 

Registrering av grasavling til slått i Aure kommune, 2016 og 2017

Bakgrunn/gjennomføring:
Det var et ønske fra landbruksnæringa i Aure å kartlegge avlingsnivået på enga. Det ble derfor sendt ut et registreringsskjema til 13 gardbrukere hvor brukerne ble bedt om å svare på hvor mange rundballer de høsta på 1. og 2. slåtten i åra 2016 og 2017. I tillegg ble det spurt etter vekt på rundballene, eventuelle fôrprøver, for å få tørrstoffprosent, og antall dekar hvor det bare ble høsta maskinelt, altså ikke beita med egne husdyr. De ble også bedt om å angi om lag alderen på enga samt om de gjødsler etter gjødselplan. Undersøkelsen ble utført i uke 5 i 2018.

Utvalget av hvem som fikk tilsendt registreringsskjema var delvis geografisk, litt med bakgrunn i hvem som i hovedsak hadde rundballer (enklere å registrere avling) og hvem som hadde fôrprøver.

Det kom inn svar fra 11 brukere. Av disse hadde 7 fôrprøver slik at tørrstoffavlinga kunne regnes ut nøyaktig. For de andre brukte vi gjennomsnittstall, eller anslag ut i fra fortørkingsgrad på graset mm.
Fire gardbrukere oppgav tall fra begge åra (2016 og 2017). Der ble det brukt gjennomsnittsavling for de to åra. Seks gardbrukere oppgav tall fra 2017 og en hadde tall fra 2016.

Resultat - tørrstoffavling
På flere av bruka var det veldig stor forskjell mellom avlinga på ulike skifter. Dette er for 2 bruk angitt i diagrammet under, bruk nr. 2 og 21 er samme gardbruker, men to ulike områder. På område 21 er det store beiteskader av hjort og det ble derfor ikke høsta 2. slått her. Bruk nr. 9 og 91 er også samme gardbruker hvor tall fra 91 er på jord hvor det er veldig mye hjortebeiting. Bruk nr. 9 og 91 viser i alle fall at det ikke er dyktigheta til gardbrukeren det kommer an på! Han ligger om lag 50 % over fylkesgjennomsnittet på det meste av arealet sitt.
Med forbehold om at tallmaterialet er lite er det likevel ting som peker i retning av geografiske forskjeller. Bruk på Skarsøya kommer best ut avlingsmessig, det gjelder bruk nr. 8, 9 og 10. Det kan selvsagt være at de har fokus på fornying av enga og god drift, men alle 3 som var med i undersøkelsen sier at antallet hjort er redusert de seinere åra.

Resultatet fra Aure er sammenligna med resultater for Møre og Romsdal fra 2016. Da ble det i regi av NIBIO og Landbruk Nordvest gjennomført ei avlingsregistrering i fylket. Også 2 gardbrukere fra Aure var med i registreringa. Gjennomsnittsavlinga i Møre og Romsdal for 2016 lå på 710 kg tørrstoff pr. dekar. Dette tilsvarer 3,5 brukbart tørre rundballer pr. dekar. Vekt rundball er 800 kg, tørrstoff % er 25. Det er denne avlinga vi tar utgangspunkt i ved planlagt gjødsling av ei middels stor avling, med andre ord, dette burde være mulig å oppnå for de fleste.
Vi ser altså at Aure ligger om lag 210 kg tørrstoff under Møre og Romsdal, eller drøyt 1 god rundball mindre i snitt pr. dekar.

Drøfting/konklusjon
Det er mange forhold som påvirker grasavlinga. Dreneringstilstand, engalder, gjødsling, kalking og ikke minst hvor mye hjort som beiter på enga. Det siste er svært avgjørende i mange deler av kommunen. Flere gardbrukere som er i kontakt med Landbruk Nordvest uttrykker stor fortvilelse når de forsøker å fornye enga, men resultatet blir i noen tilfeller et svarttråkka gjenlegg hvor hjorten har forårsaket total avlingsskade. Det er kjent fra andre deler av Vestlandet at hjorten gjør størst skade i gjenlegg og ung eng som har størst innslag av timotei. Hjort liker timotei best, men timotei liker ikke hjort! Timotei har vekstpunktet sitt høgt og ved gjentatt nedbeiting vil timoteien svekkes mye og til slutt gå ut. Da vil ugras som tunrapp og kveke ta over. Disse gir som kjent verken avling eller kvalitet!

Talla over viser at Aure ligger i overkant av 1 rundball under gjennomsnittsavling pr. dekar for Møre og Romsdal. Hvis en skal antyde en moderat minstepris på denne rundballen kan det være kr 300. Altså kr 300 pr rundball en har i tapt avling, eller det en minimum må betale for å kjøpe tilsvarende mengde fôr.

Som nevnt innledningsvis under drøfting/konklusjon så er det mange forhold som påvirker grasavlinga. "Dårlig agronomi", eller at jorda blir dårlig drevet kan selvsagt være ei forklaring. Likevel så er det ingenting som taler for at gardbrukere i Aure skulle være dårligere agronomer enn gardbrukere andre steder i fylket. Det er fullt mulig å oppnå ei gjennomsnittsavling for Møre og Romsdal! I 2017 var det en gardbruker fra Aure som var med i "Norgesmesterskapet i grovfôrdyrking". Han oppnådde ei grasavling som var 35 % høgre enn fylkessnittet for Møre og Romsdal! Det er mange dyktige gardbrukere i Aure, men mange av dem må fø på et for stort antall uønska "husdyr". Det er svært kostbart for mange.

I Arealressurskart (AR5) utarbeida av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er det for Aure registrert i overkant av 20 000 dekar fulldyrka jord pr. 2018. I søknad om produksjonstilskudd for 2017 har gardbrukere i Aure søkt om tilskudd på til sammen 17 197 dekar fulldyrka jord, altså areal hvor en pr definisjon kan høste gras maskinelt. Noe av dette arealet blir brukt til beite for dyra.

Hvis en leker litt med tall kan en teoretisk tenke at det på eksempelvis 10 000 dekar fulldyrka jorda er avlinga i snitt om lag 1 rundball under fylkesgjennomsnittet pr dekar, altså 10 000 rundballer mindre avling enn hva en teoretisk kunne ha hatt hvis Aure si avling var like stor som fylkesgjennomsnittet.
Minstepris for en rundball kan være kr 300.
Da blir regnestykket: Kr 300 x 10 000 rundballer = kr 3 000 000.
Dette blir selvsagt svært teoretisk, men det illustrerer likevel at det er snakk om store verdier når om lag 60 % av det fulldyrka arealet tas med. Ikke alle gardbrukere i Aure har behov for mer gras, eller har i dag muligheter til å utnytte ei større avling. Likevel er det store problemet for mange at de produserer fôr til andre dyr enn de som er i fjøset. De ønsker større avlinger for å slippe å kjøpe fôr til egne dyr.

Tilbake til det teoretiske regnestykke med større avling jevnt over. Hva skal vi så bruke all denne rundballen til hvis avlinga øker så mye i snitt for Aure?
Noen tanker rundt det (ikke prioritert rekkefølge):
1. Produsere vinterfôret på mindre leiejord – alternativt mer leiejord kan brukes til beite
2. Høste graset på et tidligere utviklingsstadium slik at mengde innkjøpt kraftfôr kan reduseres. Høsting av gras på et tidlig utviklingsstadium er i dag ikke aktuelt for mange gardbrukere i Aure da det medfører ei mindre avling totalt. Gras som høstes tidlig har imidlertid en høgre fôrverdi og kan derfor erstatte mer innkjøpt kraftfôr. Altså produksjon av melk og kjøtt på gras fra Aure i stedet for importert kraftfôr for å forenkle litt.
3. Øke produksjonen, altså flere husdyr. Det bør da være dyr som har en høg andel gras i fôret, f.eks. kjøttfe eller sau.
4. Noe salg av rundballer, ev. i kombinasjoner av punkt 1-3 over.

Lista er ikke fullstendig. Poenget er at økt grasavling kan gi en verdiskapning i Aure.

Til slutt kan det nevnes at det i 2017 ble gjort ei enkel avlingsregistrering i gjenlegg (det året enga fornyes og sås i på nytt) hos Erik Olufsen hvor det ble satt opp anleggsgrinder på et lite område midt i et gjenlegg. Det ble så tatt avlingskontroll innafor gjerdet og sammenligna med utafor. Avlinga innafor grinda var 424 kg ts/daa. Utafor grinda 285 kg ts/daa (hjortebeiting). Det tilsvarer 33 % mindre avling på areal hjorten hadde beita.
Motivasjonen for å optimalisere grovfôrproduksjonen er i mange deler av kommunen liten da det er en kjent sak at den best drevne jorda vil være mest fristende for hjorten!
Hjorten og skader den gjør på innmark er den største utfordringa for landbruket i Aure!

Gunn Randi Fossland
Rådgiver Landbruk Nordvest